Sosialpedagogikk 2017-11-15T11:28:07+00:00

Søknadsportalen for neste opptak til studiet åpnes 1. februar 2018.

Det er mulig å søke på enkle moduler fom vårsemester 2017 – tom vårsemester 2018.

Søk her

STUDIEPLAN >

Studieplan for bachelorstudiet i sosialpedagogikk – 180 studiepoeng.

BROSJYRE >

Brosjyre om studiet i sosialpedagogikk gir deg verdifull informasjon..

STUDIEHÅNDBOK >

PRAKTISK INFORMASJON

Undervisningen blir gitt i fire moduler à to uker og er for SP2 i studieåret 2017 – 2018 lagt til ukene 34 – 35 og 46 – 47 i høstsemesteret 2017, og ukene 3 – 4 og 15 – 16 i vårsemesteret 2018. For SP4 er ukene 37 – 38 og 48 – 49 i høstsemesteret 2017, og ukene 6 – 7 og 17 – 18 i vårsemesteret 2018. Studiedagen varer fra kl. 09.00 til kl. 16.00. Studieavgift er NOK 26.900 pr studieår.

Våre Studenter

Les om våre studenter

Steinerhøyskolens bachelorgrad i sosialpedagogikk – 4. årig deltidsutdanning

Sosialpedagogens kompetanse vil bidra til å skape et fellesskap med rom for alle

Bachelorgrad i sosialpedagogikk

Studiet i sosialpedagogikk, som startet høsten 2012, gir en bachelorgrad i sosialfaglig arbeid basert på steinerpedagogiske metoder.

Sosialpedagogens arbeidsoppgaver spenner over et vidt felt, fra ledelse av fritidshjem og opplæring av elever som trenger et praktisk-sosialt undervisningsalternativ, til arbeid med voksne innenfor sosialterapeutiske virksomheter.

I Norge finnes ti sosialterapeutiske institusjoner som gir bo-, arbeids- og kulturtilbud til mennesker med spesielle behov, basert på steinerpedagogiske ideer. Utover dette gir de 32 steinerskolene et omfattende tilbud til barn med ulike lærevansker og sosiale utfordringer. Fire av steinerskolene tilbyr et særskilt tilrettelagt læringsmiljø for elever med spesielle behov.

Sosialpedagogikk slik det blir praktisert i de antroposofiske virksomhetene er en tverrfaglig aktivitet som integrerer miljøarbeid, omsorg, oppdragelse, opplæring og veiledning, og også terapeutisk-kunstneriske aktiviteter i arbeid med barn, unge og voksne med sammensatte behov. Kunnskap fra flere fagområder som psykologi, pedagogikk, sosiologi, filosofi, miljøarbeid, medisin og kunst ligger til grunn for det sosialpedagogiske arbeidet som utøves i steinerskoler, fritidshjem og i de sosialterapeutiske virksomhetene.

Hva kvalifiserer utdanningen for?

Utdanningen vil gi kompetanse i sosialt arbeid basert på steinerpedagogiske ideer.

Den vil kvalifisere for miljøfaglig arbeid i sosialterapeutiske virksomheter som gir tilbud til unge og voksne med behov for særskilt omsorg, opplæring og tilrettelegging. Her vil sosialpedagogen kunne ta på seg oppgaver som leder av bofellesskap, verksted eller kulturvirksomhet, og generelt utøve miljøfaglig arbeid.

Utdanningen er godkjent av Helsedirektoratet i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9. Dette sidestiller den med tilsvarende utdanninger på høyskolenivå innen helse- og sosialfag.

Studiet vil også gi kompetanse for sosialpedagogisk arbeid i steinerskolene. Sosialpedagogen skal kunne virke som sosialrådgiver i skolen, og lede og gjennomføre pedagogisk-sosiale tiltak for elever som trenger et alternativ til vanlig undervisning og spesialundervisning.

Sosialpedagogen vil også kunne ta på seg oppgave som leder av skolefritidsordning.

Yrkesbasert deltidsutdanning – organisering av studiet

Den teoretiske delen av studiet er organisert som en modul-utdanning med fire samlinger à to uker per studieår, til sammen 16 samlinger.

Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig eller i grupper med litteraturstudier og ulike praktiske og teoretiske, skriftlige oppgaver.

I studiet inngår også 18 uker tilrettelagt og veiledet praksis. Ni av ukene er ekstern praksis og skal tas i ulike typer virksomheter. Ni uker kan gjennomføres på egen arbeidsplass. Praksis kan også tas i utlandet.

13 av de 16 samlingene finner sted ved Steinerhøyskolen på Briskeby i Oslo. Tre av samlingene legges til henholdsvis Vestfold, Bergen og Trondheim, der opphold og besøk i steinerpedagogiske og sosialterapeutiske virksomheter inngår i opplegget.

Mer informasjon

Utdanningen inneholder et variert spekter av teoretiske, kunstneriske og praktiske arbeidsmetoder. Teoretisk og praktisk læring er nært knyttet opp mot hverandre og følger en felles progresjon gjennom studiet.

De 6 hovedemnene i studiet er:

  • Idégrunnlag og metode
  • Miljøarbeid
  • Psykologi og pedagogikk
  • Funksjonshemning i individuelt og sosialt perspektiv
  • Samfunnskunnskap, rettigheter og lovverk
  • Samarbeid og ledelse

Det teoretiske studiet baseres på forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og skriftlige oppgaver, og i modulene er det lagt inn kunstnerisk-praktiske øvelser og prosjekter. Praksislæringen skjer ved en reflektert tilnærming til egen yrkesutøvelse, og gjennom tilrettelagt og veiledet praksis. Studenten får oppnevnt sin individuelle mentor ved høyskolen, og følges opp av egne praksisveiledere på arbeidssted og i praksis.

Modulene er flettet sammen i studieløpet på en slik måte at teoretiske oversiktsemner veksler med praksisnære emner. Utdanningens første samling Modul 1A Idégrunnlag og metode gir eksempelvis en introduksjon til vitenskapsteoretiske og overordnete problemstillinger for studiet, mens det i andre samling: Modul 2A Miljøarbeid, deretter knyttes an til studentens egen praksishverdag. Det globale og teoretiske veksler altså med det lokale og praktiske.

Organisering av moduler

Godkjenning av fremmøte i undervisning og praksis

For å bestå en modul må fravær innenfor modulen ikke overskride 18 %. Studenten må bestå 16 moduler fordelt på 6 hovedemner, til sammen 180 studiepoeng, for å få godkjent profesjonsutdanningen og bli tildelt bachelorgrad.

I praksisperiodene kreves virksomhet tilsvarende full stilling, og fraværet må ikke overskride 18 % for at praksis skal være bestått.

Godkjenning av skriftlige oppgaver

Gjennom de skriftlige oppgavene i studiet skal studenten lære fagskriving på grunnleggende nivå og forberede seg til bacheloroppgaven som er en avsluttende eksamen. Teoretiske, skriftlige oppgaver gis i regelen med et definert tema eller problemstilling. Besvarelsen baseres på pensumlitteratur og skal følge oppgitte formelle rammer. I forbindelse med praksis gis skriftlige oppgaver der studenten beskriver sine observasjoner, samtaler og erfaringer fra egne praksisprosjekter og forholder seg bevisst reflekterende til disse på ulike måter.

For at studiet skal vurderes som bestått, må alle skriftlige oppgaver være levert, tekstene skal være gjennomarbeidet og av god kvalitet både når det gjelder innhold og form. Studenten tilbys veiledning, og oppgavene vurderes av fagansvarlig lærer som også gir studenten en tilbakemelding på besvarelsen.

Godkjenning av arbeidskrav, muntlige og kunstneriske fremstillinger

Studentene gis ulike oppgaver der evnen til muntlig og kunstnerisk fremstilling blir øvet. Disse oppgavene kan være av pedagogisk, faglig eller kunstnerisk art. Oppgavene blir gitt individuelt og i gruppe. Det forutsettes at studentene forbereder seg grundig og at oppgavene blir utført tilfredsstillende i forhold til de angitte målene. Det forutsettes at alle muntlige og kunstneriske oppgaver blir gjennomført og/eller levert, samt at oppgavene skal være gjennomarbeidet og av god kvalitet. Dokumentasjon av gjennomførte arbeidskrav skal samles i studentens læringsmappe som leveres inn ved avslutning av hvert studieår.

Evaluering og godkjenning av praksis og praksisoppgaver

Foto: Ina Therese Kjøita

Praksisoppgaver der studentene øver observasjon, planlegging, gjennomføring, rapportering og evaluering av aktiviteter og tiltak, følger studenten gjennom utdanningen. Oppgavene dokumenteres skriftlig, og presenteres eventuelt også muntlig. Studentens mentor eller annen fagansvarlig ved høyskolen vurderer studentenes skriftlige planer og rapporter. Etter hver praksisperiode foretar praksisveileder en vurdering av studentens innsats. Denne gis i en samtale med studenten og nedfelles på et eget skjema utarbeidet av høyskolen. På grunnlag av praksisveileders vurdering og studentens skriftlige praksisarbeid vurderer praksis som bestått/ikke bestått. Utdanningen er ikke bestått dersom deler av praksis ikke er godkjent.

Læringsmappe – dokumentasjon

Hensikten med mappeordningen er at studenten skal få anledning til å gi en bredere dokumentasjon av kunnskaper og ferdigheter underveis i studiet, i tillegg til å få dokumentert initiativer og ansvarsoppgaver på arbeidsstedet. Læringsmappen skal tjene som et redskap for synliggjøring og kommunikasjon av studentens erfaring og læring i de ulike settingene; arbeidsplass, praksisplass og samlingene i modulene. Mappen bringes med til møter med mentor på høyskolen, og danner utgangspunkt for samtale og vurdering av studentens progresjon i studiet.

Mappen skal leveres inn etter avsluttet studieår, alternativt etter avsluttet hovedemne, for rådgivende samtale og vurdering og godkjenning. Ordningen betraktes som en del av en formativ prosess, og i vurderingen vil det i hovedsak legges vekt på at mappen er variert og komplett, samt oversiktlig og strukturert på en god måte.

Bacheloroppgave

I 4. studieår skal studenten levere en bacheloroppgave med et selvvalgt emne knyttet til sosialpedagogikk. Oppgaven utgjør 15 studiepoeng og skal ha et omfang på mellom 20 til 30 sider. Oppgavearbeidet introduseres våren i 3. studieår, og leveres til fastsatt tid på våren i 4. studieår. Under avslutningsuken i mai/juni skal oppgaven legges frem ved en muntlig presentasjon for medstudenter, representanter for lærerkollegiet og sensorer. Oppgaven vurderes av én intern og én ekstern sensor.

Bacheloroppgaven graderes etter en skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes her følgende nasjonale betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriet for det enkelte karaktertrinn: Universitets- og høgskolerådets nasjonale karaktersystem

Erfaringslæring gjennom egen yrkesutøvelse

I den yrkesbaserte utdanningen i antroposofisk sosialpedagogikk er egen arbeidsplass en viktig erfarings- og læringsarena. I det daglige arbeidet får studentene møte erfarne yrkesutøvere og kollegaer i samarbeid over lang tid og motta viktig personlig tilegnet kunnskap. Gjennom den direkte kontakten med elever/beboere vil de opparbeide erfaringer som kan befrukte det teoretiske lærestoffet, og møte situasjoner som utfordrer til personlig vekst og utvikling.  Det forventes at studentene er aktive bidragsytere i arbeidsfellesskapet og at de får mulighet til å ta på seg varierte oppgaver som samtidig innebærer en progresjon i faglig utfordring og ansvar gjennom de fire årene. I studietiden bør studenten ha en stilling på mellom 40 % og 70 %.

Veiledet og tilrettelagt praksis

I løpet av studiet er det satt av 18 uker til veiledete praksisperioder knyttet til praktisk-pedagogiske og skriftlige oppgaver. 9 av ukene kan gjennomføres på egen arbeidsplass. De resterende 9 ukene er ekstern praksis som skal tas i ulike typer virksomheter, slik at studenten får erfaring med flere målgrupper og kan få anledning til mer distansert observasjon og kritisk refleksjon. Praksis kan også legges til utlandet.

I praksisperiodene får studentene oppgaver der de øver observasjon, planlegging, gjennomføring, rapportering og evaluering av aktiviteter og tiltak. Studenten øves i å anvende teori for å bedre og utvikle praksis, samtidig som kunnskapsfeltet utvides og fordypes når praksiserfaringer blir gjenstand for refleksjon og drøfting. Opplevelser og problemstillinger som studenten møter i praksis vil være utgangspunkt for refleksjon og fordypning i undervisning, samtaler og oppgaver. Dette gjelder ikke minst en rekke etiske problemstillinger som man møter i det daglige sosialpedagogiske arbeidet.

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller søknad på realkompetansegrunnlag for søkere som er over 25 år. Les mer om realkompetanse nedenfor.

Det er krav om godkjent politiattest innen studiestart. Politiattesten må være utstedt til formålet og ikke være mer enn 3mnd gammel.

Studenten må i tillegg ha ansettelse i relevant sosialfaglig eller pedagogisk stilling på godkjent arbeids- og praksissted. Dette vil i første rekke være sosialterapeutiske virksomheter organisert i Sosialterapeutisk forbund eller steinerskole eller skolefritidsordning knyttet til steinerskolen. Se mer om dette på nettsidene til Sosialterapeutisk forbund og Steinerskoleforbundet.

Andre sosialfaglige eller pedagogiske arbeidssteder kan også godkjennes som praksisplass etter individuell vurdering av studentens samlede praksiserfaring.

Stillingsprosenten skal være mellom 40 % og 70 %.

Steinerhøyskolen samarbeider med steinerskolene og det sosialterapeutiske miljøet for å sikre arbeidstilknytning for søkere som ikke allerede har en ansettelse.

Steinerhøyskolen er ikke tilknyttet Samordna opptak, men har lokalt opptak og eget søknadsskjema.

Utdanning fra utlandet – krav til Norsk

Generell studiekompetanse

Du må ha en utdanning som gir generell studiekompetanse i Norge. Se hva slags utdanning som dekker kravet ved å sjekke GSU-listen hos NOKUT.

Hvordan dekker du kravet i Norsk?

Alle som søker opptak til høyere utdanning i Norge, må dekke språkkrav i norsk. Norsk kan dekkes på ulike måter, avhengig av hvilken bakgrunn du har. Mangler du bare norsk for å oppnå generell studiekompetanse, kan du dekke kravet ved å ha bestått én av følgende prøver:

  • eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole.
  • Test i norsk – høyere nivå, skriftlig, med minimum karakteren «bestått» eller 450 poeng
  • eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  • fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.
  • Norskprøven for voksne innvandrere fra Vox med resultatet B2 på alle fire delprøver

Realkompetanse

a. Generelt

• Søker må fylle 25 år i søknadsåret
• Søker må på en tilfredsstillende måte gjøre rede for motivasjon og forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk og engelsk
• Kjennskap til antroposofi og steinerpedagogikk kan vurderes som en fordel
• Alt som skal gi grunnlag for opptak må dokumenteres

b. Relevant arbeidserfaring

Søker må ha tilsvarende 3-års fulltid arbeidserfaring fra miljøfaglig arbeid.

c. Relevant utdanning

Barne- og ungdomsarbeider, studier fra antroposofiske utdanningsinstitusjoner og andre pedagogiske, kunstneriske eller sosialfaglige studier.

Innpassing og godskriving av tidligere utdanning

I henhold til Lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Godskriving og faglig godkjenning, kan det søkes om godskriving/innpassing av andre relevante studier som kan gi fritak fra deler av bachelorgraden.

Innpass og godkjenning/fritak på bakgrunn av ekstern utdanning

Utdanning fra andre antroposofisk-pedagogiske utdanningsinstitusjoner i Norge eller fra utlandet kan inngå som en del av en bachelorgrad ved Steinerhøyskolen, se lov om universiteter og høyskoler  § 3.5 og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen  § 2.8. Det skilles mellom innpass og godkjenning av ekstern utdanning etter hvilken type utdanning det gjelder.

Innpass av ekstern utdanning

Fullførte antroposofisk-pedagogiske studier (minimum 3 år, fulltid) som eurytmilærer-utdanning, kunstlærerutdanning, helsepedagogisk- eller sosialfaglig utdanning fra eksterne utdanningsinstitusjoner kan innpasses i bachelorgrad i sosialpedagogikk, lærer- eller barnehagelærerutdanning ved Steinerhøyskolen.

Innpass av interne kurs, videre- og etterutdanninger

Steinerpedagogiske kurs, videre- og etterutdanninger ved Steinerhøyskolen kan danne grunnlag for innpassing i studiet på bakgrunn av kursbevis med dokumentert kursinnhold.

Godkjenning av ekstern utdanning

Steinerhøyskolen kan i noen tilfeller godkjenne/gi fritak for eksterne emner som er tilsvarende våre emner på bachelor-nivå. Det vil si at et emne eller delemne fra en ekstern institusjon kan gi fritak for et emne eller delemner ved Steinerhøyskolens bachelorutdanninger, hvis emnet i innhold og omfang er tilsvarende.

For å få bachelorgrad ved Steinerhøyskolen, må minst ett års fulltidsstudier, 60 studiepoeng (inkl. bacheloroppgave og veiledet praksis) være avlagt ved institusjonen.

Framgangsmåte ved søknad om innpassing og godkjenning

For å få behandlet søknad om innpassing av tidligere utdanning eller forhåndsgodkjenning av utdanning fra utlandet må eget søknadsskjema fylles ut og sendes sammen med vitnemål og attester samt følgende informasjon:

  • Et brev med din begrunnelse for at godkjenning bør gis eller annen forklaring du mener vi trenger for at vi skal kunne vurdere søknaden din på riktig måte
  • Angivelse av emnet du søker om å få innpasset/godkjent, i hht. studieplan for det gjeldende studiet
  • Studieplanen for utdanningen som søkes innpasset, med beskrivelser av emnets innhold og omfang

I tillegg må søker regne med å møte til et personlig intervju/samtale ved høyskolen.

Loading...