Rammer visjoner ambisjoner
Steinerpedagogikken forankrer sine ideer på en utviklingstenkning der filosofiske, vitenskapelige, kunstneriske og praktiske perspektiver søkes flettet sammen. Gjennom en fenomenologisk metodikk der fagene stimulerer hverandre gjensidig, tilstreber vi et utviklingsdyktig læringsbegrep både hos studenter og ansatte. Vi gjør det i overbevisningen om at skolens samfunnsoppdrag ikke kan begrenses til formidling av kunnskaper og modeller, men at pensum og faginnhold ideelt sett må søkes å få betydning for elevenes utvikling og dannelse. I steinerskolen handler lærerrollen ikke bare om å tilrettelegge for elevers egen læring. Læreren må involvere seg personlig med hele sin integritet som menneskelig vekstsone, og bli en deltagende faglig inspirasjon for elevenes dannelsesreise. Det betyr at lærere også selv må søke dyp dannelse. Det gjør at Steinerhøyskolens utdanningstilbud forutsetter studentenes personlige involvering og vilje til å forstå fagenes transformerende kraft, ikke bare for elevene i klasserommet, men også for dem selv som undervisere. Steinerhøyskolen er følgelig konfigurert for et pedagogisk syn som søker å betrakte mennesket som mulighet, både biologisk, kulturelt og åndelig-eksistensielt, i sin kontinuerlige transformasjon fra fødsel til død, der individet som etisk tenkende, følende og handlende vesen vekselvirker med sine medmennesker og naturomgivelser. Grunnlaget for en slik tilnærming tar form i grensesnittet mellom filosofi, kunstneriske øvelser, praktiske ferdigheter og faglig-akademisk analyse. Vi anser Rudolf Steiners pedagogiske idéer som et egnet startpunkt for en slik utviklingstenkning.
Det betyr at barnehage, skole og utdanning betraktes som noe mer enn institusjoner for omsorg og fagformidling. Skoler må fremme begrepenes utviklingsevne og forstå barn som øvende og lengtende individer, som ønsker å bygge integritet, identitet og agens for eget liv.
For pedagogikk har alltid et normativt element, slik det også er angitt i skolens formålsparagraf. Verken mennesker eller kunnskaper er endelige størrelser. I stedet må begreper og forståelseshorisonter ansees som foreløpige, og de må kontinuerlig godtgjøres og utvide seg selv i lys av barns utvikling. Steinerhøyskolen betrakter en slik bestrebelse som pedagogisk kunst.
En følge av dette er at verken oppvekst, skole eller dannelse kan forstås fullt ut innen rammene av en avgrenset akademisk-analytisk diskurs, der begrepene er instrumentelle og definert en gang for alle. Kunstneriske og praktiske øvelser fremmer tause ferdigheter, som løpende integreres og transformeres, og som forsterker barns utvikling og evne til selvstendig og egenrådig begrepsdannelse og faglige forståelse, som også kan adresseres til egen eksistens. Steinerhøyskolen forstår følgelig dybdelæring som gjensidig befruktning mellom praktiske, kunstneriske og teoretiske fag.
Noen konsekvenser
Premissene skissert ovenfor har konsekvenser for Steinerhøyskolens utdanningstilbud:
Kulturell profil
Steinerhøyskolen er både et pedagogisk prosjekt og en kulturell sone. Vi ønsker å utvikle en profesjonskompetanse som møter studentene der de er, og som kan bidra til at de som lærere hjelper elevene til å møte kunst som vei til å finne et autentisk ståsted i et større kulturelt univers. Ved å knytte an til klassiske verk og de store fortellingene bindes nåtid og fortid sammen. Det motvirker fremmedgjøring og skaper en kulturell tilhørighet og trygghet som er nødvendig for mennesker som ønsker å bidra med kontinuitet og fornyelse i globale og flerkulturelle fellesskap. Det gjør at Steinerhøyskolen fremmer en:
Kanon-skole
Det preger også utvelgelsen av fagstoff på Steinerhøyskolen. En slik intensjon kan aldri være rigid. Likevel innebærer kanon-orienteringen å utvikle kvalitetsbegreper på områder som mange i samtiden ellers betraktes som subjektive. I en kultur-relativistisk tid ønsker vi å oppfattes som et motkulturelt utdanningstilbud underlagt løpende kritisk refleksjon. Kanon-orientering og kunstneriske kvalitetskrav er et distinkt trekk ved vårt fagmiljø, og Steinerhøyskolens signatur styrkes ved en tydelig stillingtaken på dette punktet. Det forutsetter:
Kvalitetssans.
Steinerhøyskolen ønsker å hjelpe studentene til å utvikle en pedagogisk kvalitetssans. Ved å kultivere et profesjonelt skjønn øves pedagogisk-didaktisk oppfinnsomhet, som motvirker faren for kopiering, konvensjonalisme eller utvendiggjorte former. En slik kvalitetssans betyr at et av høyskolens nøkkelord er:
Lærerens dannelse
Utviklingen av faglig og pedagogisk musikalitet fremmes i et fagmiljø motivert av troen på dannelse. Både som ansatt og som student på Steinerhøyskolen utfordres personlige begrensninger, der man må ta positiv risiko i den individuelle læringsprosessen. En slik utvikling vil etter sin natur alltid inkludere samspill mellom individ og fellesskap, og legger til rette for at den enkelte favner sin neste og virker utover seg selv og på sine menneskelige omgivelser. Det gjør at Steinerhøyskolen er spesielt oppmerksom på:
Fagenes betydning
I steinerpedagogikken betraktes ikke et gitt pensum kun som nødvendig basiskunnskap for å bli et gagnlig menneske. Hvert fag inneholder perspektiver, tankebilder, paradokser og spørsmål som har et vekkende og utfordrende potensial for barns vekst og utvikling. Steinerhøyskolen legger derfor stor vekt ikke bare på å sikre studentenes fagkunnskaper, men også at utdannelsen blir en oppdagelsesreise for studentenes og senere for elevenes erkjennelsesliv, der kunnskap får betydning.
Kunstfagenes særstilling
Erkjennelse, fantasi, følelser, det motoriske mennesket og sanseapparatet mobiliserer og flettes sammen i den kunstneriske undervisningen. Det gir lærestoffet bredde og gir sjelen nye uttrykksarenaer. Dermed opprettholdes balansen i menneskets indre økosystem, der den diskursive forstanden er en blant flere evner og kapasiteter som trenger pleie. Dette henger igjen sammen med det pedagogiske arbeidet for at fagene studentene møter skal preges av personlig eierskap. Kunst er nøkkelen til en helhetlig erfaring av læring, der utvikling mot individuell autonomi står sentralt. Kunst innehar slik sett en egenverdi som hjelper mennesket både til nye erkjennelser og til å utforske egne uttrykksmuligheter. På dette grunnlaget kan man i full frihet ta neste skritt mot dannelsens mål: Å oppleve mening gjennom å sette noe større enn seg selv i sentrum og gi av seg selv til det menneskelige fellesskapet.
Spiritualitet
Pedagogikk må tilstrebe en bredest mulig forståelse av hva et menneske er. Steinerhøyskolen søker derfor å artikulere en erkjennelseskultur som også omfatter tilværelsens transcendente og metafysiske dimensjoner. Vi tror at den individuasjonen som historisk har vært fremelsket i den vesterlandske sivilisasjonen ikke skal oppløses, men bør utvikles videre. Vi mener at ambisjonene og visjonene skissert i dette dokumentet sammenfaller med det kristne verdigrunnlaget, og Steinerhøyskolen oppfatter seg i den forstand som en del av det humanistiske dannelsesprosjektet.
Forutsetninger og premisser
Synpunktene vi fremmer ovenfor hviler på bestemte grunnantagelser, knyttet til eksistensen av individet, av sannhet, kvalia, arketyper, muligheten for frihet og kjærlighetens overskridende kraft. Vi bruker sjelsbegrepet fordi bevissthet finnes og fordi vi tror at alt som lever har et ikke-reduserbart vesen som er teleologisk innrettet og har agens. Vi har en grunnfestet tillit til rasjonalitet, fakta, vitenskap og muligheten for å forstå verden gjennom tekning og erfaring. Samtidig anerkjenner vi at fantasien kan kultiveres til å bli et erkjennelsesinstrument og fremholder at sannhetssøkende fantasi kan revitalisere en avfortryllet verden.
Hva betyr det å være ansatt ved Steinerhøyskolen?
Steinerhøyskolen oppfatter seg selv både som en akademisk institusjon og som et laboratorium der eksperter fra ulike fagfelt – pedagoger, kunstnere, forskere, filosofer og praktikere – kan utvikle et felles språk. Et bredt spekter av leveranser er derfor meritterende for høyskolens ansatte – både fagfellevurderte publikasjoner, kunstutstillinger, konserter, teateroppførelser, skjønnlitterære utgivelser, diktsamlinger og ulike former for praktisk-teknologisk innovasjon.
Hva betyr det å være student ved Steinerhøyskolen?
Steinerhøyskolen tror at barnehager og skoler trenger lærere som mestrer en utviklingsdyktig forståelse både av sine fag, sine elever og av seg selv som pedagog. Den fenomenologiske vektleggingen og ambisjonen om å flette teoretiske, kunstneriske og praktiske fag sammen, forutsetter, i tillegg til formelle opptakskrav, personlig involvering, fordi lærerprofesjonen krever vilje, mot og evne til utvikling og menneskelig modning. Våre studietilbud er dermed både en profesjonsutdanning og en utviklingsvei for den enkelte student, slik det også er for høyskolens ansatte. Det impliserer at vi ønsker at studentene bygger et øvende forhold til utdanningen og kompetansebyggingen, enten det handler om matematikk, litteratur, blokkfløytespill, håndarbeid, teater, fortellerkunst eller teoretiske fag. Vi oppfatter studentene både som mottagere og som medaktører i dialogiske erkjennelsesprosesser. Et slikt perspektiv rokker ikke på noe vis ved kravet til akademisk presisjon eller faglig stringens.
Dannelsesdimensjonen gjør imidlertid at oppmøte og involvering blir en nødvendig forutsetning for å lykkes som student. Dannelsesdimensjonen i Steinerhøyskolen er ikke noe som kan hentes ut av pensumlitteratur alene. Det må også gjøres, ved forpliktende mental og fysisk deltakelse.